mandag 31. januar 2011

Pole Vault Summit del 2 (Nick Hysong)

National Pole Vault Summit er for amerikanske stavhoppere, julaften, 17.mai og bursdag på en gang. Derfor kommer også alle "gamle" stavhoppere. Mange hopper litt fortsatt, og de som ikke gjør det bruker tiden til å prate med gamle kjente, hjelpe til med arrangementet og ellers prate med og rettlede de unge. En av "veteranene" som stilte i år var Nick Hysong, olympiamester i 2000, bronse fra VM i 2001. I tillegg til både 4. og 5.plass i VM. Som en ser av filmen er han fortsatt ganske sprek. 5,20 meter er greit av en som kaller seg mosjonist.

søndag 30. januar 2011

Pole Vault Summit del 1

Vi har akkurat kommet hjem fra "the National Pole Vault Summit 2011" i Reno, Nevada. En fantastisk opplevelse og det vil komme mer film, facts og betraktninger i senere innlegg. En første liten smakebit her, stevnets verdensrekord. Armand "Mondo" Duplantis er bare så vidt fylt 11 år, men hopper stav som om han aldri skulle gjort annet. I Reno satte han nok en verdensrekord (han hadde selv den gamle, og har 8, 9, 10, 11 og 12 års rekorden). Resultatet 3,88 meter er høyt for en gutt på 1,45 meter. For de spesielt stavinteresserte kan det nevnes at han bruker en UCS Spirit 3,75 meter stav 46 kg.

Blir veldig spennende å se hvordan han utvikler seg. Mondo er halvt svensk og hopper for IK Staal i Sverige. Muligens kommer han til Världsungdomsspelen også i år. Han hoppet 3,86 meter der ifjor og vant 13 års klassen.

onsdag 26. januar 2011

Alt klart i Reno

Fredag morgen braker det løs. Bildet under er tatt av arrangøren nå i kveld. Det ser ut som om alt er klart i Reno Livestock event center. Vi gleder oss!! @@


Reno Livestock event center, bildet er tatt onsdag kveld.

tirsdag 25. januar 2011

National Pole Vault Summit 2011

Nå er det bare to dager igjen til årets store høydepunkt, National Pole Vault Summit i Reno, Nevada. To dager med stavhopp fra morgen til kveld. Stavhoppere i alle aldre og på alle nivå møtes for å lære mer om øvelsen, møte likesinnede og konkurrere. Alt starter med felles foredrag og kickoff fredag morgen. Etter det går utøverne til den enorme messehallen hvor det i år er 11 stavmatter med tilhørende tiløp og stativer. Her får de topp instruksjon på sitt nivå til de ikke orker mer. Vi som er påmeldt som trenere kan velge mellom flere foredrag, velrenomerte stavtrenere og friidrettsnavn står i kø. Mest kjent i år er tresteghopperen Willi Banks.

Fredag kveld kommer ett nytt høydepunkt, elitekonkurransen. Flere av de beste amerikanerne kommer og det er store muligheter for hopp opp mot 5,70 meter for menn og 4,60 for damer.

Lørdag er den store konkurransedagen. Det konkurreres parallelt på 11 matter. Alle får delta sammen med utøvere på omtrent samme nivå.

De som har erfaring fra Pole Vault Summit (arrangeres for 21. gang) mener at dette er et en viktig årsak til at stavhopp er såpass stort i USA som det faktisk er. En møter andre, får treffe de store navnene og få en motivasjonsboost av dimensjoner.

Kanskje vi skal prøve å få til en "mini" Summit i Norge?

Referat følger !!

mandag 17. januar 2011

Årets første stevne (og om effektiv stevneavvikling)

Så er utendørssesongen 2011 igang. På lørdag deltok Sondre og Simen (mine to eldste sønner) på sesongens første stevne. Litt uvanlig å starte utendørs 15. Januar, men bor en i California, så går det også. Stevnet var et såkalt ”All-comers” meet. Det betyr enkelt å greit at alle som vil kan være med. Det var relativt god deltagelse og veldig proffe, fleksible og effektive funksjonærer. Seks løpsøvelser (hvorav 55 meter hekk med mange forskjellige høyder og avstander), alle hopp og kule ble avviklet på 2,5 timer. Det eneste som var satt opp på forhånd var øvelsesrekkefølge. Var du interessert i å delta i en øvelse møtte du opp når øvelsen ble annonsert, skrev opp navnet ditt, ble plassert i ett heat og fikk et banenummer til å sette på buksen. Elektronisk tidtaking gikk som en lek, resultatlisten ble stiftet opp på veggen rett etter målgang. Friidrettsklubber er ikke vanlig her, så alt gikk på navn. Deltageravgiften var på snille 5 dollar (da kunne du delta i alle øvelser).

Jeg har planer om å skrive ett blogginnlegg om stevneavvikling i Norge: ”hvorfor må 11 åringer sitte i en hall hele dagen?” Tror jeg lærte noen triks her om hvordan det kan gjøres. Kanskje det viktigste vi kan lære er fleksibiliteten, har en følelse av at vi i Norge er litt vel rigide i forhold til formalia. En skal være korrekt i forhold til regler, men heatfordeling, kast og hopprekkefølge trenger ikke være så nøye på et treningsstevne.

lørdag 15. januar 2011

Høye stavhopp i Sverige og ny pers for Julie Farseth Berg

Innendørssesongen er i gang i Norden, og i Sverige var det stav som var i fokus i helgen. I Gøteborg har stavhoppskarnevalen vært arrangert hele denne uken. På tirsdag var Malin Dahlström veldig nær ny svensk rekord med gode forsøk på 4,42 meter. På lørdag var det guttenes tur, da hoppet 17 år gamle Melker Svärd Jacobssen 5,30 meter, et resultat helt i verdensklasse. Omtrent samtidig under Örebro Indoor games ble det ny svensk rekord, juniorverdensmester Angelica Bengtsson hoppet 4,42 meter og hadde gode forsøk på 4,49 meter. Fire andre svenske jenter hoppet over 4 meter i helgen. Håper virkelig Cathrine Larsåsen blir klar til å gi de svenske jentene kamp i innendørslandskampen. Et norsk lyspunkt: Julie Farseth Berg fra IL i BUL satte flott ny personlig rekord (og årsbeste i Norge), 3,40 meter er 29 cm over persen fra i sommer.
Foto: Anette Bjurstrøm, www.friidrott.se
Svensk friidrett har gode websider, så interesserte bør følge med på www.friidrott.se .

torsdag 13. januar 2011

Stavhopp.com

Norges beste stavhopper, Henning Dahl Holti (personlig rekord 5,21 meter) er iferd med å relansere sin stavportal, www.stavhopp.com. Siden har fått splitter nytt design og forum for stavhopp-interesserte. Bli medlem og diskuter alle aspekter ved friidrettens mest komplekse øvelse.

Henning Dahl Holti på vei mot skyene (foto: www.stavhopp.com)

onsdag 12. januar 2011

Friidrett for barn og unge i USA

På grunn av min jobb befinner familien seg dette året i Davis, California, en universitetsby med ca 60 000 innbyggere hvorav en veldig stor del er tilknyttet University of California, Davis. Vi hadde selvsagt gjort noen forundersøkelser, men var selvsagt spente på mulighetene for friidrettstrening.

Deler av stavgruppen
Friidrett er ikke noen vanlig (les stor) barneidrett i USA, det er minimalt med klubber som tar inn barn, og de fleste steder er friidrett noe en begynner med på High School (14-15 år). Det er noen klubber her og der som gir et tilbud, men det er unntaket.

På High school derimot er friidrett ganske stort, dette skyldes i stor grad sesongsystemet som sørger for at idrettene koliderer i veldig liten grad. Amerikansk football er f.eks høstsport, mens basket er vintersport. De fleste vil drive med èn idrett i hver sesong, og på våren står det ofte mellom friidrett, baseball og lacrosse.

Problemet med sesonginndelingen er selvsagt at det blir lite tid til hver idrett. Friidrettssesongen begynner typisk med trening rett før jul (preseason) og bygger seg gradvis opp mot stevnene som kommer i en meget intensive periode i mars, i løpet av april er det slutt.

Dagens hekketrening
For de av oss som mener at barn (og ungdom) bør drive med forskjellig idrett har dette systemet sine store fordeler. Ingen barn må velge bare en idrett, og resultatet blir at veldig mange prøver vår idrett. Når friidrett i tillegg arrangeres som lagkamper gjør det terskelen for å prøve veldig lav. Noen tall fra Davis high school sier litt om hva de har å ta av: I 2010 var det over 50 gutter med gyldig resultat på 100 meter, det var over 20 gutter med resultat i tresteg og i løpet av desember og januar har ca 20 gutter og jenter trent stav. Med andre ord veldig mange får testet idretten vår. På trening idag trente 40 personer hekk. Det er liten tvil om at når så mange spreke ungdommer tester ut friidrett, så er det større sjanse for at en oppdager talentene.

Jeg er ganske sikker på at jeg skulle funnet noen potensielt veldig gode friidrettsutøvere dersom jeg kunne få trene de 20 sprekeste håndball og fotballspillerne i Ski i tre-fire måneder (fire dager i uken).

Men (det er alltid et men) systemet har sine store ulemper også. Det er ikke lett å mestre teknisk krevende øvelser med bare tre måneders trening i året. Konsekvensen blir relativt sett svakere resultater i teknisk vanskelige øvelser. For de som virkelig vil satse på friidrett, og faktisk ikke vil gjøre noe annet er det også dårlig med tilbud resten av året.

Hvordan har det så godt med oss. Joda, stavhoppere er alltid litt sære. I Davis har disse tatt konsekvensen av problemet med sesonginndelingen og laget sin egen “undergruppe”. De trener stav to ganger i uken hele året, high school elevene blir med i “sin periode”. En flott gruppe med to utrolig flinke trenere, utøvere fra 9 år (Simen min nest eldste sønn), til en veteranhopper på 55. Best er en sisteårs higschool gutt som hoppet 4,72 ifjor.

tirsdag 11. januar 2011

Stavhopp og sikkerhet

I sommer hadde vi to relativt alvorlige skader iforbindelse med stavkonkurranser i Norge. Under E-cupen i Bergen falt finnen Matti Mononen med hodet på matten og resten av kroppn utenfor og skadet ryggen så stygt at han trengte legehjelp. I UM falt Stein Erik Sollien fra Moelven mellom stativ og matte og pådro seg bruddskader og seneskader i kneet. I begge ulykkene gikk det heldigvis bra. 

I USA derimot, der veldig mange flere hopper stav enn i Norge har det vært relativt mange ulykker med langt mer alvorlige utfall (flere dødsfall). I et land der en ulykker lett fører til rettsaker har dette selvsagt ført til grundige debatter. En stund var det faktisk på tale å forby stavhopp i high school. Det har ikke skjedd, men regler om utstyr, utdanning osv. er grundig gjennomgått. Det har ført til at såvell tekniske krav (stativer, matter og staver) som konkurranseregler (avstand til list, “tapping” under oppvarming) er laget i forhold til “safety first”. 

Jeg har sett mange stavmatter og stativ rundt  i Norge. Mange steder (spesielt der de ikke selv har stavmiljøer) er det et trist syn. Stativer som ikke er festet, tjukkasser uten sidestøtte, osv. En amerikansk high school eller college coach ville umiddelbart nektet sine utøvere og hoppe. Jeg tror vi i Norge med fordel kunne sett nærmere på diskusjonene i USA, vurdert reglene og ikke minst satt større krav til utstyr og kompetanse hos arrangører av stevner. 

En oversikt over ulykker i USA finnes her: Pole Vault Power 

Så er jeg igang

Ett av mine nyttårsforsetter var å begynne å blogge om friidrett. Jeg drev selv aktivt friidrett på middels norsk nivå fra jeg var 10 til jeg var 24 (sluttet etter NM i 96). Etter det var jeg helt borte fra friidretten i nesten 15 år. Først da mine to eldste sønner viste interesse for idretten i 2009 var jeg tilbake. Jeg viste antagelig ikke selv hvor glad jeg var i idretten, men etter Tyrvinglekene i 2009 var jeg solgt (igjen). Heldigvis er mine to eldste sønner også mer en gjennomsnittlig opptatt av friidrett, slik at det ikke er så farlig at pappa bruker mye tid.

Jeg er nå trener og aktiv i ledelsen av Ski Il friidrett. En typisk norsk breddeklubb, men til forskjell fra de fleste andre klubber i tilsvarende situasjon, en klubb med to utøvere i verdensklasse.

Mitt utgangspunkt er at norsk friidrett har et enormt potensial. Det er masse bra i Norsk friidrett, men med bedre organisering og klarere visjoner  kan friidretten bli mye mer populær. Det viser seg at alle de klubbene som har skikkelig treningsgrupper og er velorganiserte får mer en nok barn som vil være med. Hovedutfordringen er trenere og ledere. Dersom en får flere ledere som ønsker å trekke i samme retning er jeg sikker på at Norsk friidrett kan bli en folkebegevelse på en helt annen måte en det er idag.

En ting jeg merket meg når jeg kom tilbake til friidretten etter nesten 15 år, var at nesten ingen ting hadde forandret seg. For meg som er en nostalgiker er det bra, men for rekruttering av både barn og ledere er det antagelig ikke så bra. Jeg tror mye kan gjøres med måten vi organiserer stevner, så vel som trening. Dette er ting jeg vil komme tilbake til i bloggen min.

Skoleåret 2010-2011 bor hele familien i Davis, California. Davis er en universitetsby en drøy time inn i landet fra San Francisco. Her er det glimrende forhold for friidrett, vi har to flotte baner, og kan trene ute hele året. Gutta (og jeg) trener sammen med High School siden de ikke har noen ordinær friidrettsklubb for barn. Det er interessant å se hvordan de organiserer idrett generelt og friidrett spesielt i USA, og vi kan nok lære noe av det. Samtidig gjør de også mye rart.

Stavhopp: Selv hoppet jeg endel stav fra jeg var 11 til jeg var 15 år, siden ble det mer sporadisk og som en utfordring under noen tapre mangekampforsøk. Likevel har stavhopp alltid vært den øvelsen jeg har mest respekt for i friidrett. Begge mine sønner hopper stav, og under vårt opphold i California har det blitt veldig mye fokus på denn øvelsen. Jeg har fått gleden av å være med å trene utøvere som hopper fra 1,5 til 5 meter og har lært enormt av de andre trenerne her. Mye av bloggingen vil derfor antagelig dreie seg om stavhopp, en øvelse Norge har elendige tradisjoner i, og som veldig mange klubber ikke tilbyr i det hele tatt. Jeg har klare meninger om stavhopp og mange av disse vil nok komme frem på bloggen etterhvert.