søndag 6. mars 2011

Håpløs stevneavvikling

I et tidligere blogginnlegg skrev jeg om effektiv stevneavvikling i USA. Dette innlegget handler om det totalt motsatte. Jeg har rett og slett opplevd tidenes dårligst organiserte stevne.

Det interessante var at dette var et stevne som utenfra virket ekstremt proft. Dere kan selv se stevnets hjemmeside www.runforthedreams.com. Stevnet var et relativt stort innendørsstevne i en kjempeflott hall. For å se for seg hallen kan en tenke seg en litt forstørret utgave av Oslo Spektrum, med friidrettsbane.

video
Stevnet var heftig markedsført, og tidsskjema ble lagt ut før påmeldingsfristen. Fornuftig på en måte, da en kan melde seg på i øvelser som presumptivt ikke kolliderer, håpløst dersom en ikke vet hvordan en skal organisere noe som helst.

Stevnet hadde relativt god deltagelse og skulle starte klokken 0930 søndag morgen. Dette var et "profesjonelt" stevne med funksjonærer i hopetall, topp teknologi, og dommere fra USATF (det amerikanske friidrettsforbundet) med skjorte og slips.

I Norge sier vi ofte at det er viktig at gode utøvere får prøve seg i "mindre" mesterskap av typen EM for å lære seg rutiner med oppvarmingsbane, "call room" osv. På dette stevnet måtte selv 6-7 åringer gjennom denne rutinen. Min datter Sara på seks skulle delta i et stevne for første gang, hun skulle løpe 55 meter. Denne øvelsen var satt opp klokken 1035. Hun måtte da møte til opprop klokken 0945, for så å bli fulgt ned til "call room". Her fikk ingen trenere eller foreldre være med. Litt nervøs, men ved godt mot sa hun farvel til mor og ble geleidet inn i heisen. Klokken 1045 kunne vi se en lita jente ved ikke like godt mot komme inn sammen med flere andre småfolk, litt over klokken 11 fikk hun løpe. Heldigvis hoppet storebror stav samtidig og kunne trøste litt før start.

En halvtime forsinkelse skulle vise seg å være ingen ting. Selv om funksjonærene visstnok skulle ha lang erfaring, var de tregere en noe jeg har sett. Min sønn nummer to, Simen skulle hoppe lengde klokken 1100. Han ble også fulgt ned i heisen klokken 1015, siden så vi han ikke før han kom opp klokken 1130, bare for å bli sendt ned igjen. Han startet sin lengdekonkurranse 1345 !

Eldstemann skulle hoppe lengde 1230 og høyde 1330: Han måtte gjøre begge deler samtidig klokken 1540 ! Da han kom bort til høydematten ble det også klart at han måtte hoppe på en matte som lå helt inntil en opphøyet kant, for de som hadde tilløp fra høyre betydde det at han hadde under en meter "sving". I rent sinne og frustrasjon hoppet han faktisk ganske bra.

Jeg har ingen problemer med at tidsskjema kan sprekke, men over 3 timer er veldig i overkant. Når det da i tillegg ikke gis noe som helst informasjon over høytaleranlegget, og barna vaker fortrøstningsfullt rundt i hallens indre kjellerganger (selvsagt uten tilgang på mat) er det bare trist. Verst av alt, jeg snakket med noe andre foreldre som sa; dette er vanlig når USATF arrangerer barnestevner.

Da skjønner jeg godt hvorfor ikke barnefriidrett i USA står veldig sterkt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar