mandag 5. desember 2011
tirsdag 29. november 2011
Stav i Skihallen
Osloområdet har Norges dårligste vintertilbud til stavhoppere. NIH åpen et par timer hver uke er magert for 1 million innbyggere. I Ski il friidrett ønsker vi å gjøre noe med det. Fra Januar kan vi antagelig hoppe stav i Skihallen. Det har "alltid" vært stavkasse i hallen, og dekke til piggsko siden 1960-tallet. Nytt av året er at vi har bestilt en tralle som gjør at vi kan flytte den ordinære stavmatten inn. Dersom alt går som vi ønsker vil vi tilby kretsprosjekt for Akershus friidrettskrets fra Januar av. Så snart trallen er i boks (rettere sagt i hall) vil vi komme ut med nærmere informasjon. Over ser dere en videosnutt der Sondre Guttormsen trener på høydematter julen 2009. Det er risikofullt og anbefales absolutt ikke.
Treningssamling på NHH
Lørdag 17. desember arrangerer Akershus friidrettskrets samling på Norges idrettshøgskole. Det blir tilbud i Spyd, lengde/tresteg, høyde og stav. Jeg har fått gleden av å ta meg av stavtreningen. Det er satt av plass til 10-12 utøvere i hver øvelse og det er "første mann til mølla". Vi skal først og fremst hoppe mye stav med kort tilløp. I tillegg skal vi gjennomgå endel relativt enkle turnøvelser som enhver stavhopper bør jobbe med. Så fort kretsen har fått påmeldinger vil jeg sende ut mail om mer detaljert program. Påmelding til HannaEikas.Klem@friidrett.no kr 100 per utøver.
Lørdag 17. desember arrangerer Akershus friidrettskrets samling på Norges idrettshøgskole. Det blir tilbud i Spyd, lengde/tresteg, høyde og stav. Jeg har fått gleden av å ta meg av stavtreningen. Det er satt av plass til 10-12 utøvere i hver øvelse og det er "første mann til mølla". Vi skal først og fremst hoppe mye stav med kort tilløp. I tillegg skal vi gjennomgå endel relativt enkle turnøvelser som enhver stavhopper bør jobbe med. Så fort kretsen har fått påmeldinger vil jeg sende ut mail om mer detaljert program. Påmelding til HannaEikas.Klem@friidrett.no kr 100 per utøver.
Relansering
Dersom noen har tittet innom bloggen idet siste har dere ikke fått lest noe særlig nytt. Men, fatt mot. Jeg har ikke gitt meg. Hele familien er vel tilbake i Norge, og mer friidrettsaktive en noen sinne. Det vil fremover komme mer jevnlige innlegg. Gjestebloggere er også hjertelig velkomne. På Atles friidrettsblogg er det høy takhøyde. Informasjon om friidrett, resultater, statisikk, trening, diskusjon det er plass til alt.
Dersom noen har tittet innom bloggen idet siste har dere ikke fått lest noe særlig nytt. Men, fatt mot. Jeg har ikke gitt meg. Hele familien er vel tilbake i Norge, og mer friidrettsaktive en noen sinne. Det vil fremover komme mer jevnlige innlegg. Gjestebloggere er også hjertelig velkomne. På Atles friidrettsblogg er det høy takhøyde. Informasjon om friidrett, resultater, statisikk, trening, diskusjon det er plass til alt.
onsdag 9. mars 2011
Lars Vikan Rise medaljekandidat i NCAA Indoor
Til helgen arrangeres det amerikanske studentmesterskapet, formelt kalt NCAA Division I 2011 Indoor Championship. Studentmesterskap høres kanskje ikke så stort ut for oss, men i USA er studentidretten minst like viktig som den profesjonelle. I de årene det ikke arangeres OL, er studentmesterskapet kanskje større en de nasjonale mesterskapene.
Kun de 16 til 18 beste utøverne i hver øvelse får være med, noe som fører til knallharde krav. Sammenligner vi eksempelvis norgesstatistikken med kravene, er det kun de som var med i EM som ville vært kvalifisert. Noen eksempler: krav på 60 meter: 6.65, krav på 60 meter hekk 7.75 sek. lengde 7.77 osv. osv. Komplett liste over deltagere og krav finnes her for damer og her for menn.
Norske tradisjoner i mangekamp
Norske mangekjempere har lange tradisjoner med å studere i USA. De færreste amerikanere begynner med friidrett før på high school, og veldig få har prøvd alle øvelsene før de begynner på College. Allsidige norske gutter og jenter er derfor populære. Norges fortiden beste mangekjemper Lars Vikan Rise, studerer på University of Missouri og har kvalifisert seg til finalen for tredje gang. Han ble nummer ni i 2009, og nummer fem i fjor. I år er han medaljekandidat. Men det er så tett at han med en liten miss fort blir nummer 15. Det skiller 230 poeng mellom den med best kvalifiseringsresultat og nummer 16. Rise har det femte beste resultatet og det er kun 150 poeng opp til nummer en.
Da Rise ble nummer fem ifjor, ble øvelsen vunnet av Ashton Eaton med resultatet 6499 poeng, verdensrekord og 300 poeng bedre enn vinnerresultatet fra VM samme år.
Kastere
I tillegg til Rise er også multikaster Knut Syversen kvalifisert, han skal kaste vektkast. Syversen som studerer på University of Memphis har det syvende beste kvalifiseringsresultatet, men det er bare en halv meter opp til nummer tre.
En digresjon: Vektast blir vanligere og vanligere å arrangere innendørs. Svenskene har introdusert det i sitt innendørsmesterskap, med nye haller bør vi også se på den muligheten.
Veldig jevnt
I tillegg til at kravene for deltagelse er knallharde, så er det jevnheten som kjennetegner disse mesterskapene. Det er veldig få klare medaljekandidater, og i mange øvelser er det faktisk slik at 10-12 personer kan ta medalje. Mest ekstremt er det kanskje i stav hvor bestemann har årsbeste på 5.51 meter, mens nummer 17 på listen har 5.35 meter.
Friidrettsblogg.no ønsker Lars og Knut lykke til !
Kun de 16 til 18 beste utøverne i hver øvelse får være med, noe som fører til knallharde krav. Sammenligner vi eksempelvis norgesstatistikken med kravene, er det kun de som var med i EM som ville vært kvalifisert. Noen eksempler: krav på 60 meter: 6.65, krav på 60 meter hekk 7.75 sek. lengde 7.77 osv. osv. Komplett liste over deltagere og krav finnes her for damer og her for menn.
 |
| Lars Vikan Rise er medaljekandidat i NCAA Indoor |
Norske tradisjoner i mangekamp
Norske mangekjempere har lange tradisjoner med å studere i USA. De færreste amerikanere begynner med friidrett før på high school, og veldig få har prøvd alle øvelsene før de begynner på College. Allsidige norske gutter og jenter er derfor populære. Norges fortiden beste mangekjemper Lars Vikan Rise, studerer på University of Missouri og har kvalifisert seg til finalen for tredje gang. Han ble nummer ni i 2009, og nummer fem i fjor. I år er han medaljekandidat. Men det er så tett at han med en liten miss fort blir nummer 15. Det skiller 230 poeng mellom den med best kvalifiseringsresultat og nummer 16. Rise har det femte beste resultatet og det er kun 150 poeng opp til nummer en.
Da Rise ble nummer fem ifjor, ble øvelsen vunnet av Ashton Eaton med resultatet 6499 poeng, verdensrekord og 300 poeng bedre enn vinnerresultatet fra VM samme år.
Kastere
I tillegg til Rise er også multikaster Knut Syversen kvalifisert, han skal kaste vektkast. Syversen som studerer på University of Memphis har det syvende beste kvalifiseringsresultatet, men det er bare en halv meter opp til nummer tre.
En digresjon: Vektast blir vanligere og vanligere å arrangere innendørs. Svenskene har introdusert det i sitt innendørsmesterskap, med nye haller bør vi også se på den muligheten.
Veldig jevnt
I tillegg til at kravene for deltagelse er knallharde, så er det jevnheten som kjennetegner disse mesterskapene. Det er veldig få klare medaljekandidater, og i mange øvelser er det faktisk slik at 10-12 personer kan ta medalje. Mest ekstremt er det kanskje i stav hvor bestemann har årsbeste på 5.51 meter, mens nummer 17 på listen har 5.35 meter.
Friidrettsblogg.no ønsker Lars og Knut lykke til !
søndag 6. mars 2011
Håpløs stevneavvikling
I et tidligere blogginnlegg skrev jeg om effektiv stevneavvikling i USA. Dette innlegget handler om det totalt motsatte. Jeg har rett og slett opplevd tidenes dårligst organiserte stevne.
Det interessante var at dette var et stevne som utenfra virket ekstremt proft. Dere kan selv se stevnets hjemmeside www.runforthedreams.com. Stevnet var et relativt stort innendørsstevne i en kjempeflott hall. For å se for seg hallen kan en tenke seg en litt forstørret utgave av Oslo Spektrum, med friidrettsbane.
Stevnet var heftig markedsført, og tidsskjema ble lagt ut før påmeldingsfristen. Fornuftig på en måte, da en kan melde seg på i øvelser som presumptivt ikke kolliderer, håpløst dersom en ikke vet hvordan en skal organisere noe som helst.
Stevnet hadde relativt god deltagelse og skulle starte klokken 0930 søndag morgen. Dette var et "profesjonelt" stevne med funksjonærer i hopetall, topp teknologi, og dommere fra USATF (det amerikanske friidrettsforbundet) med skjorte og slips.
I Norge sier vi ofte at det er viktig at gode utøvere får prøve seg i "mindre" mesterskap av typen EM for å lære seg rutiner med oppvarmingsbane, "call room" osv. På dette stevnet måtte selv 6-7 åringer gjennom denne rutinen. Min datter Sara på seks skulle delta i et stevne for første gang, hun skulle løpe 55 meter. Denne øvelsen var satt opp klokken 1035. Hun måtte da møte til opprop klokken 0945, for så å bli fulgt ned til "call room". Her fikk ingen trenere eller foreldre være med. Litt nervøs, men ved godt mot sa hun farvel til mor og ble geleidet inn i heisen. Klokken 1045 kunne vi se en lita jente ved ikke like godt mot komme inn sammen med flere andre småfolk, litt over klokken 11 fikk hun løpe. Heldigvis hoppet storebror stav samtidig og kunne trøste litt før start.
En halvtime forsinkelse skulle vise seg å være ingen ting. Selv om funksjonærene visstnok skulle ha lang erfaring, var de tregere en noe jeg har sett. Min sønn nummer to, Simen skulle hoppe lengde klokken 1100. Han ble også fulgt ned i heisen klokken 1015, siden så vi han ikke før han kom opp klokken 1130, bare for å bli sendt ned igjen. Han startet sin lengdekonkurranse 1345 !
Eldstemann skulle hoppe lengde 1230 og høyde 1330: Han måtte gjøre begge deler samtidig klokken 1540 ! Da han kom bort til høydematten ble det også klart at han måtte hoppe på en matte som lå helt inntil en opphøyet kant, for de som hadde tilløp fra høyre betydde det at han hadde under en meter "sving". I rent sinne og frustrasjon hoppet han faktisk ganske bra.
Jeg har ingen problemer med at tidsskjema kan sprekke, men over 3 timer er veldig i overkant. Når det da i tillegg ikke gis noe som helst informasjon over høytaleranlegget, og barna vaker fortrøstningsfullt rundt i hallens indre kjellerganger (selvsagt uten tilgang på mat) er det bare trist. Verst av alt, jeg snakket med noe andre foreldre som sa; dette er vanlig når USATF arrangerer barnestevner.
Da skjønner jeg godt hvorfor ikke barnefriidrett i USA står veldig sterkt.
Det interessante var at dette var et stevne som utenfra virket ekstremt proft. Dere kan selv se stevnets hjemmeside www.runforthedreams.com. Stevnet var et relativt stort innendørsstevne i en kjempeflott hall. For å se for seg hallen kan en tenke seg en litt forstørret utgave av Oslo Spektrum, med friidrettsbane.
Stevnet var heftig markedsført, og tidsskjema ble lagt ut før påmeldingsfristen. Fornuftig på en måte, da en kan melde seg på i øvelser som presumptivt ikke kolliderer, håpløst dersom en ikke vet hvordan en skal organisere noe som helst.
Stevnet hadde relativt god deltagelse og skulle starte klokken 0930 søndag morgen. Dette var et "profesjonelt" stevne med funksjonærer i hopetall, topp teknologi, og dommere fra USATF (det amerikanske friidrettsforbundet) med skjorte og slips.
I Norge sier vi ofte at det er viktig at gode utøvere får prøve seg i "mindre" mesterskap av typen EM for å lære seg rutiner med oppvarmingsbane, "call room" osv. På dette stevnet måtte selv 6-7 åringer gjennom denne rutinen. Min datter Sara på seks skulle delta i et stevne for første gang, hun skulle løpe 55 meter. Denne øvelsen var satt opp klokken 1035. Hun måtte da møte til opprop klokken 0945, for så å bli fulgt ned til "call room". Her fikk ingen trenere eller foreldre være med. Litt nervøs, men ved godt mot sa hun farvel til mor og ble geleidet inn i heisen. Klokken 1045 kunne vi se en lita jente ved ikke like godt mot komme inn sammen med flere andre småfolk, litt over klokken 11 fikk hun løpe. Heldigvis hoppet storebror stav samtidig og kunne trøste litt før start.
En halvtime forsinkelse skulle vise seg å være ingen ting. Selv om funksjonærene visstnok skulle ha lang erfaring, var de tregere en noe jeg har sett. Min sønn nummer to, Simen skulle hoppe lengde klokken 1100. Han ble også fulgt ned i heisen klokken 1015, siden så vi han ikke før han kom opp klokken 1130, bare for å bli sendt ned igjen. Han startet sin lengdekonkurranse 1345 !
Eldstemann skulle hoppe lengde 1230 og høyde 1330: Han måtte gjøre begge deler samtidig klokken 1540 ! Da han kom bort til høydematten ble det også klart at han måtte hoppe på en matte som lå helt inntil en opphøyet kant, for de som hadde tilløp fra høyre betydde det at han hadde under en meter "sving". I rent sinne og frustrasjon hoppet han faktisk ganske bra.
Jeg har ingen problemer med at tidsskjema kan sprekke, men over 3 timer er veldig i overkant. Når det da i tillegg ikke gis noe som helst informasjon over høytaleranlegget, og barna vaker fortrøstningsfullt rundt i hallens indre kjellerganger (selvsagt uten tilgang på mat) er det bare trist. Verst av alt, jeg snakket med noe andre foreldre som sa; dette er vanlig når USATF arrangerer barnestevner.
Da skjønner jeg godt hvorfor ikke barnefriidrett i USA står veldig sterkt.
tirsdag 22. februar 2011
Gratulerer Sverige! "verdens beste stavnasjon"
Hvilken nasjon er verdens beste i stavhopp. Den konkurransen er det nok mange som vil delta i. Avhengig av hvordan en regner kan det nok også bli flere vinnere.
Dersom en ser på øvelsen over tid, er det ingen tvil om at USA er best. Nitten menn har hoppet over 5.95 i historien, av dem er det syv amerikanere. Frem til Bubka dukket opp stod også amerikanere for de aller fleste verdensrekordene.
Stav for damer er mye nyere, men også her er USA langt fremme. Stacy Dragila var den første dronningen av stavhopp.
I USA er stav faktisk ganske stort. Det er mange rene stavklubber, og det er utrolig mange som hopper i løpet av ett år. Det gir selvsagt også endel bra resultater. Blant de 104 jentene som har hoppet 4.11 eller høyere innendørs i år er det faktisk 34 med USA bak navnet sitt. Et annet eksempel, det er 140 gutter på High school (16-18 år) som har hoppet over 4.20.
Det som iriterer amerikanerne, og som de ikke helt skjønner, er at de ikke er best. De vant riktignok OL for både men og damer i 2000, og for menn i 2004. Men Isinbaeva i dameklassen, Hooker og Lavillenie i herreklassen er større navn en Jenny Suhr og Derek Miles. Og selvom de fleste amerikanske trenere idag tar etter Bubka og trener Petrovs teknikk, blir fortsatt Bubkas resultater møtt med en viss mistro. Noen sier sågar at Brad Walker (6.05 meter) har verdensrekorden med "short peg". Dette henspeiler på at knekten som listen legges på er blitt mindre etter Bubka, Tarason ov Markov hoppet.
Hvem er så best: Idag bør vi være så storsinnet ovenfor vår nabo at vi lar Sverige få den tittelen. De har ihvertall verdens beste juniorer.
Angelica Bengtsson er også bare 17 år. Igår hoppet hun høyere enn den gamle verdensrekorden for junior hele tre ganger. Til slutt endte hun på 4.63 og er nå åttende best i verden.
Melker Svärd-Jacobson er 17 år og har hoppet 5.45 meter inne. Det er verdensrekord for aldersklassen, og bare 15 cm under U18 rekorden utendørs.
(verdens beste 11 åring er halvt svensk, broren hopper allerede for Sverige)
(verdens beste 11 åring er halvt svensk, broren hopper allerede for Sverige)
Abonner på:
Innlegg (Atom)