mandag 5. desember 2011

Skal en være stavhopper må en være mer en gjennomsnittlig tøff. Muligens trenger en ikke være like gal som den fyren her, men det er nok ingen ulempe.

tirsdag 29. november 2011

Stav i Skihallen
Osloområdet har Norges dårligste vintertilbud til stavhoppere. NIH åpen et par timer hver uke er magert for 1 million innbyggere. I Ski il friidrett ønsker vi å gjøre noe med det. Fra Januar kan vi antagelig hoppe stav i Skihallen. Det har "alltid" vært stavkasse i hallen, og dekke til piggsko siden 1960-tallet. Nytt av året er at vi har bestilt en tralle som gjør at vi kan flytte den ordinære stavmatten inn. Dersom alt går som vi ønsker vil vi tilby kretsprosjekt for Akershus friidrettskrets fra Januar av. Så snart trallen er i boks (rettere sagt i hall) vil vi komme ut med nærmere informasjon. Over ser dere en videosnutt der Sondre Guttormsen trener på høydematter julen 2009. Det er risikofullt og anbefales absolutt ikke.
Treningssamling på NHH
Lørdag 17. desember arrangerer Akershus friidrettskrets samling på Norges idrettshøgskole. Det blir tilbud i Spyd, lengde/tresteg, høyde og stav. Jeg har fått gleden av å ta meg av stavtreningen. Det er satt av plass til 10-12 utøvere i hver øvelse og det er "første mann til mølla". Vi skal først og fremst hoppe mye stav med kort tilløp. I tillegg skal vi gjennomgå endel relativt enkle turnøvelser som enhver  stavhopper bør jobbe med. Så fort kretsen har fått påmeldinger vil jeg sende ut mail om mer detaljert program. Påmelding til HannaEikas.Klem@friidrett.no kr 100 per utøver.

Relansering
Dersom noen har tittet innom bloggen idet siste har dere ikke fått lest noe særlig nytt. Men, fatt mot. Jeg har ikke gitt meg. Hele familien er vel tilbake i Norge, og mer friidrettsaktive en noen sinne. Det vil fremover komme mer jevnlige innlegg. Gjestebloggere er også hjertelig velkomne. På Atles friidrettsblogg er det høy takhøyde. Informasjon om friidrett, resultater, statisikk, trening, diskusjon det er plass til alt.

onsdag 9. mars 2011

Lars Vikan Rise medaljekandidat i NCAA Indoor

Til helgen arrangeres det amerikanske studentmesterskapet, formelt kalt NCAA Division I 2011 Indoor Championship. Studentmesterskap høres kanskje ikke så stort ut for oss, men i USA er studentidretten minst like viktig som den profesjonelle. I de årene det ikke arangeres OL, er studentmesterskapet kanskje større en de nasjonale mesterskapene.

Kun de 16 til 18 beste utøverne i hver øvelse får være med, noe som fører til knallharde krav. Sammenligner vi eksempelvis norgesstatistikken med kravene, er det kun de som var med i EM som ville vært kvalifisert. Noen eksempler: krav på 60 meter: 6.65, krav på 60 meter hekk 7.75 sek. lengde 7.77 osv. osv. Komplett liste over deltagere og krav finnes her for damer og her for menn.
Lars Vikan Rise er medaljekandidat i NCAA Indoor

Norske tradisjoner i mangekamp
Norske mangekjempere har lange tradisjoner med å studere i USA. De færreste amerikanere begynner med friidrett før på high school, og veldig få har prøvd alle øvelsene før de begynner på College. Allsidige norske gutter og jenter er derfor populære. Norges fortiden beste mangekjemper Lars Vikan Rise, studerer på University of Missouri og har kvalifisert seg til finalen for tredje gang. Han ble nummer ni i 2009, og nummer fem i fjor. I år er han medaljekandidat. Men det er så tett at han med en liten miss fort blir nummer 15. Det skiller 230 poeng mellom den med best kvalifiseringsresultat og nummer 16. Rise har det femte beste resultatet og det er kun 150 poeng opp til nummer en.

Da Rise ble nummer fem ifjor, ble øvelsen vunnet av Ashton Eaton med resultatet 6499 poeng, verdensrekord og 300 poeng bedre enn vinnerresultatet fra VM samme år.

Kastere
I tillegg til Rise er også multikaster Knut Syversen kvalifisert, han skal kaste vektkast. Syversen som studerer på University of Memphis har det syvende beste kvalifiseringsresultatet, men det er bare en halv meter opp til nummer tre.

En digresjon: Vektast blir vanligere og vanligere å arrangere innendørs. Svenskene har introdusert det i sitt innendørsmesterskap, med nye haller bør vi også se på den muligheten.

Veldig jevnt
I tillegg til at kravene for deltagelse er knallharde, så er det jevnheten som kjennetegner disse mesterskapene. Det er veldig få klare medaljekandidater, og i mange øvelser er det faktisk slik at 10-12 personer kan ta medalje. Mest ekstremt er det kanskje i stav hvor bestemann har årsbeste på 5.51 meter, mens nummer 17 på listen har 5.35 meter.

Friidrettsblogg.no ønsker Lars og Knut lykke til !

søndag 6. mars 2011

Håpløs stevneavvikling

I et tidligere blogginnlegg skrev jeg om effektiv stevneavvikling i USA. Dette innlegget handler om det totalt motsatte. Jeg har rett og slett opplevd tidenes dårligst organiserte stevne.

Det interessante var at dette var et stevne som utenfra virket ekstremt proft. Dere kan selv se stevnets hjemmeside www.runforthedreams.com. Stevnet var et relativt stort innendørsstevne i en kjempeflott hall. For å se for seg hallen kan en tenke seg en litt forstørret utgave av Oslo Spektrum, med friidrettsbane.

Stevnet var heftig markedsført, og tidsskjema ble lagt ut før påmeldingsfristen. Fornuftig på en måte, da en kan melde seg på i øvelser som presumptivt ikke kolliderer, håpløst dersom en ikke vet hvordan en skal organisere noe som helst.

Stevnet hadde relativt god deltagelse og skulle starte klokken 0930 søndag morgen. Dette var et "profesjonelt" stevne med funksjonærer i hopetall, topp teknologi, og dommere fra USATF (det amerikanske friidrettsforbundet) med skjorte og slips.

I Norge sier vi ofte at det er viktig at gode utøvere får prøve seg i "mindre" mesterskap av typen EM for å lære seg rutiner med oppvarmingsbane, "call room" osv. På dette stevnet måtte selv 6-7 åringer gjennom denne rutinen. Min datter Sara på seks skulle delta i et stevne for første gang, hun skulle løpe 55 meter. Denne øvelsen var satt opp klokken 1035. Hun måtte da møte til opprop klokken 0945, for så å bli fulgt ned til "call room". Her fikk ingen trenere eller foreldre være med. Litt nervøs, men ved godt mot sa hun farvel til mor og ble geleidet inn i heisen. Klokken 1045 kunne vi se en lita jente ved ikke like godt mot komme inn sammen med flere andre småfolk, litt over klokken 11 fikk hun løpe. Heldigvis hoppet storebror stav samtidig og kunne trøste litt før start.

En halvtime forsinkelse skulle vise seg å være ingen ting. Selv om funksjonærene visstnok skulle ha lang erfaring, var de tregere en noe jeg har sett. Min sønn nummer to, Simen skulle hoppe lengde klokken 1100. Han ble også fulgt ned i heisen klokken 1015, siden så vi han ikke før han kom opp klokken 1130, bare for å bli sendt ned igjen. Han startet sin lengdekonkurranse 1345 !

Eldstemann skulle hoppe lengde 1230 og høyde 1330: Han måtte gjøre begge deler samtidig klokken 1540 ! Da han kom bort til høydematten ble det også klart at han måtte hoppe på en matte som lå helt inntil en opphøyet kant, for de som hadde tilløp fra høyre betydde det at han hadde under en meter "sving". I rent sinne og frustrasjon hoppet han faktisk ganske bra.

Jeg har ingen problemer med at tidsskjema kan sprekke, men over 3 timer er veldig i overkant. Når det da i tillegg ikke gis noe som helst informasjon over høytaleranlegget, og barna vaker fortrøstningsfullt rundt i hallens indre kjellerganger (selvsagt uten tilgang på mat) er det bare trist. Verst av alt, jeg snakket med noe andre foreldre som sa; dette er vanlig når USATF arrangerer barnestevner.

Da skjønner jeg godt hvorfor ikke barnefriidrett i USA står veldig sterkt.

tirsdag 22. februar 2011

Gratulerer Sverige! "verdens beste stavnasjon"



Hvilken nasjon er verdens beste i stavhopp. Den konkurransen er det nok mange som vil delta i. Avhengig av hvordan en regner kan det nok også bli flere vinnere.

Dersom en ser på øvelsen over tid, er det ingen tvil om at USA er best. Nitten menn har hoppet over 5.95 i historien, av dem er det syv amerikanere. Frem til Bubka dukket opp stod også amerikanere for de aller fleste verdensrekordene.

Stav for damer er mye nyere, men også her er USA langt fremme. Stacy Dragila var den første dronningen av stavhopp.

I USA er stav faktisk ganske stort. Det er mange rene stavklubber, og det er utrolig mange som hopper i løpet av ett år. Det gir selvsagt også endel bra resultater. Blant de 104 jentene som har hoppet 4.11 eller høyere innendørs i år er det faktisk 34 med USA bak navnet sitt. Et annet eksempel, det er 140 gutter på High school (16-18 år) som har hoppet over 4.20.

Det som iriterer amerikanerne, og som de ikke helt skjønner, er at de ikke er best. De vant riktignok OL for både men og damer i 2000, og for menn i 2004. Men Isinbaeva i dameklassen, Hooker og Lavillenie i herreklassen er større navn en Jenny Suhr og Derek Miles. Og selvom de fleste amerikanske trenere idag tar etter Bubka og trener Petrovs teknikk, blir fortsatt Bubkas resultater møtt med en viss mistro. Noen sier sågar at Brad Walker (6.05 meter) har verdensrekorden med "short peg". Dette henspeiler på at knekten som listen legges på er blitt mindre etter Bubka, Tarason ov Markov hoppet.

Hvem er så best: Idag bør vi være så storsinnet ovenfor vår nabo at vi lar Sverige få den tittelen. De har ihvertall verdens beste juniorer.

Angelica Bengtsson er også bare 17 år. Igår hoppet hun høyere enn den gamle verdensrekorden for junior hele tre ganger. Til slutt endte hun på 4.63 og er nå åttende best i verden.

Melker Svärd-Jacobson er 17 år og har hoppet 5.45 meter inne. Det er verdensrekord for aldersklassen, og bare 15 cm under U18 rekorden utendørs.

(verdens beste 11 åring er halvt svensk, broren hopper allerede for Sverige)

tirsdag 8. februar 2011

Season has started

I et tidligere blogginnlegg skrev jeg litt om friidrett for barn og unge i USA. For en som er vant til at alle idretter etterhvert er blitt helårsidretter er det amerikanske sesongsystemet ganske snodig. På Davis Senior High, som vi trener sammen med, bestod friidretten fra August til Desember av en sær liten gjeng med stavhoppere.  I desember startet preaseason, da kom endel av de som vil drive friidrett (men egentlig er ganske dårlige slik de ikke driver annen idrett) ut på banen. Disse trente da stort sett ressurstrening tre dager i uken i desember og januar. De siste to ukene har de så hatt "Dead period". Det er en periode rett før starten av sesongen der utøverne IKKE HAR LOV til å trene med reell redskap. Det vil si  at de har lov til å jogge, utføre litt drill osv., men de kan ikke ta i en stav, bruke en startblokk eller støte en kule. Perioden gjelder for alle idretter som skal starte en ny sesong, slik at f.eks. baseballspillerene (baseball har sesong parallellt med friidrett) ikke kan trene med lag, men de kan kaste ball, og til en hvis grad, slå med balltre. Motivasjonen for perioden er at ingen skal trekkes over i ny idrett før sesongen offisielt starter. Faktum er at det blir ganske komisk.

MEN, igår var det sesongstart for friidrett. Det var en høytidsdag for friidrettstrenerne. 160 personer møtte opp på første trening, og det pleier vist å komme flere etterhvert. Dette er da jenter og gutter født fra 93 til 96. Sier vi at det kommer 40 til, som er mye mulig, vil det være 25 jenter og gutter i hver av de fire årsklassene. Disse trenes da av 4-5 flinke trenere. Problemet er selvsagt at ganske mange av disse aldri har prøvd friidrett før, og de som har prøvd, har ikke gjort det siden tidlig i mai ifjor. Igår var det eksempelvis 25 som ville prøve å hoppe stav (vi hadde heldigvis gjort oss ferdig med vår trening før rushet). 8-10 av dem har hoppet før. Treneren skal da håndtere 15 nybegynnere samtidig som han trener de beste (bestemann med 4.72 ifjor). Det blir selvsagt ikke optimalt.

Fra nå og ut sesongen må alle som har meldt seg på møte opp fem dager i uken. Det er strenge regler for fravær, og uteblivelse fra trening uten gyldig grun tolereres ikke (presentasjon fra foreldremøte her). Når stevnene starter i Mars, er det stevner jevnt og trutt (lagkamper) hvor alle får være med. På slutten av sesongen er det noen "Invitationals" hvor kun de beste får bli med.

Blir det så gode friidrettsutøvere på denne måten? Neppe mange. Store talls lov tilsier jo at det må finnes noen med talent blant så store utvalg. Disse vil typisk finne det ut, og innse at friidretten kan være nøkkelen til en fin studieplass. Gode utøvere kommer lettere inn på gode universiteter og får lavere studieavgifter (eller ingen studieavgifter). Typisk vil maks en eller to fra en skole som Davis kunne oppnå dette. For de andre blir friidretten en realtivt kortvarig bekjentskap.

Det jeg som nordmann savner er friidrettsidentiteten, litt poetisk sagt, kjærligheten til idretten. Det blir litt for mye som et valgfag, og "jeg gjør det fordi så mange andre gjør det."  Alle gjør akkurat det treneren ber dem om å gjøre, og de skjønner egentlig veldig lite av hvorfor de gjør det de gjør.

Alt i alt foretrekker jeg det norske systemet !

søndag 6. februar 2011

Etter landskampen

Årets innendørslandskampe mellom Finland, Sverige og Norge var en god start på en fornying av et veldig gammelt konsept. Mange gode resultater og tilsynelatende en god erfaring for mange utøver uten erfaring med flagg på brystet. Den som ønsker å lese mer om landskampen anbefalesdet svenske friidrettsforbundets sider www.friidrott.se

Den norske innsatsen var som ventet, med untak av Christinas 60 meter hekk var det ingen norske resultater av internasjonal klasse.

Friidrettsblogg.no tillot seg å vurdere de enkelte øvelser før landskampen. Da må en selvsagt vurdere vurderingene ex post.

La oss denne gang først se på herrene. Sverige vant, noen få poeng foran Finland. Det kom antagelig like overraskende på Sverige som på oss. Svenskene viste en enorm fighting spirit, og flere av utøverne presterte årsbeste og personlige rekorder.

Ingen store overraskelser på sprinten. Jays vant som ventet 60 meter, mens Tormod Hjortnæs Larsen klarte å få en finne bak seg. På 200 meter ble litt overraksende Johan Wisman slått, og Mauritz Kåshagen fikk en plassering bedre enn ventet. På 800 meter slo Thomas Roth til og vant som vi forutså/håpet. På bade 1500 og 3000 løp de norske litt bedre en forhåndsvurdert. Vladimir satte en ny flott personlig record, men den ene finnen ble litt for sterk. På 300 meter hekk overrasket svenskenes Niclas Åkerstrøm og vant.

Ingen store overraskelser i hopp. Mest imponerende, den 17 år gamle svensken Melker Svärd-Jacobsson som hoppet 5,45 meter i stav. Det er bare 15 cm fra verdensrekorden i aldersklassen og Anders blir ikke 18 før i januar neste år. Imponerte/overrasket i lengde gjorde Andreas Otterling fra Sverige som hoppet ny kraftig personlig record to ganger, 7.89 meter.

Alt i alt er Norge som landslag veldig svake i hopp for herrer. 2.08 meter i høyde og 4.45 meter i stav er veldig langt unna det som bør være krav for å representere på seniornivå.

Kuletipsene traff vi ganske så godt med.

Damer
Her var det ikke overraskende for noen at Sverige vant. De hadde det jevneste og sterkeste laget.

Ezinne vant ikke overraskende 60 meter som hun ville. Utover det var beholdningen blant norske jenter i underkant. Positivt overrasket ble vi av Line Kloster sin andreplass på 400 meter. På de tre lengste løpene besatte norske utøvere alle de siste plassene. Interessant “comeback” av hovedleder Veslemøy Hausken på 800 meter.

Alt i alt kan vi ikke si annet enn at resultatene fra løp uten hekker er ganske trist. Det er som sagt ikke de som løper sin skyld, da alle de løp opp mot sitt beste. Det triste er at det ikke kreves mer for å komme på landslaget.

Situasjonen på hekk er derimot mye bedre. Christina med årsbeste i verden (ble tangert av en av Christinas hovedutfordrere i EM samme dag). Isabelle løp greit nok, mens Stine Tomb løp glimrende på 300 hekk.

I hopp ble resultatene omtrent som håpet. Ekstra bra både av Oda Utsi Onstad lengde og Inger Anne Frøysedal i tresteg. Høydejentene våre ser ut til å være stabile i underkant av 1.90 meter. Vi hadde gjerne sett stabilititeten i overkant.

I kule støtet begge de norske jentene årsbeste, men det ble som ventet alt for spett.

torsdag 3. februar 2011

Innendørslandskamp

Resultater fra innendørslandskampen finnes her: Resultater
Friidrettsblogg.no kommer tilbake med kommentarer og vurderinger av innsatsen.

Under følger vår vurdering av lagene før stevnet:

Herrer 
I dameklassen konkluderte vi med vi med en klar seier til Sverige, med Finland som nummer to ikke veldig langt foran Norge. I herreklassen blir nok resultatene for Norges del noe dårligere. Vi har rett og slett for mange veldig svake øvelser. Finnene er jevnt sterke og vinner derfor foran Sverige, Norge kommer klart sist.

Årsaken til at Norge kommer såpass langt bak er todelt, 1) en del øvelser der vi får lite poeng har vi rett og slett ikke så veldig gode utøvere og 2) vi mangler en del utøvere. Når det skal sies så gjør både Sverige og Finland det også. Norges svake bredde blir veldig tydelig så snart vi skal ha med to utøvere. I Europacup midt i sesongen trenger vi kun en i hver øvelse og da er vi på høyde med Sverige. Midtvinters og med to utøvere blir manglende bredde veldig tydelig. Sverige har for eksempel 17, sytten stavhoppere som har hoppet høyere enn Norges beste deltager.

Vurderingene nedenfor er basert på årsbesteresultater inne og potensial vist igjennom prestasjoner oppnådd i fjor sommer. Jeg har ikke klart å finne regler for poengberegning og har derfor enkelt og greit brukt 6,5,4,3,2,1.

Norge får tre øvelsesseire blant herrene.

Totalt
Finland 112, Sverige 94, Norge 67

60 meter
Stor spenning er knyttet til Jaysuma Saidy Ndures sesongdebut. Normalt sett vinner han greit, men alt er sjelden normalt med Jays. Finnene og svenske Stefan Tärnhuvud sloss om 2-4. plass mens Tormod Hjortnæs Larsen slår den ene svensken og blir nummer 5.

200 meter
På 200 meter får vi se Johann Wissman svensk rekordholder på både 200 og 400 meter. Han viste grei form i sesongdebuten forrige helg og vinner løpet. Kampen om de neste plassene blir veldig tett. Finnene har gode innetider fra ”gammelt av”, men dagens kapasitet er ukjent. Banefordeling og dagsform avgjør. Ingen av de to norske har løpt 200 meter innendørs, men 60-metertidene deres tyder likevel på at formen er bra.

400 meter
Lars Eric Sæther og Mauritz Kåshagen løper for Norge. På papiret er de svakest, men vi satser likefullt på at de klarer å få en bak seg.

800 meter
Et spennende felt på 800 meter. Thomas Roth får en tøff kamp med svenskenes Robin Rohlen som løp to tideler fortere enn ham i sommer. Vi satser på at Thomas har dagen og vinner løpet. Jørgen Hasle Johansen blir nummer fire.


1500 meter
På 1500 meter stiller ikke noen av sommerens beste mellomdistanseløpere. Ingen av løperne i feltet har innendørstider på 1500 meter. Svensken Johan Walldén har løpt 800 meter inne på 1.49 og kan virke sterk. I mangel av klare favoritter fordeler vi poengene jevnt utover.

3000 meter
Norge må sies å stille med et B-lag på 3000 meter. Ingen av de to norske gutta, Joachim Brøndbo eller Ola Sakshaug var blant de 8 beste 3000 meterløperne utendørs. Svensker og finner sloss om de fire første plassene, vi håper vi tar feil.

Poeng løp
Sverige 48, Finland 43, Norge 35

60 meter hekk
Et spennende løp hvor Vladimir Vucicevic får en tøff utfordring med de to finnene. Begge har løpt under 8,00, mens Vladimir tjuvstartet innendørssesongen med å løpe på 8.04 i Drammenshallen i September. Verken svenskenes beste 110 meter hekk løper, Philip Nossmy eller evigunge Robert Kronberg løper. Svenskene stiller med Rafael Askros og veteranen Joakim Blaschke. Får Eivind Stavang klaff bør han slå Blaschke. Vi bruker hjertet og satser på en seier til Vladimir.

300 meter hekk
En øvelse det er vanskelig å vurdere. Vi stiller med våre to beste 400 meter hekk løpere. Det vi har av informasjon på svenskene tilsier at de er jevne med de to norske. Finnene vet vi lite om. Fordeler derfor poengene jevnt.

Poeng hekk
Norge 13, Sverige 12, Finland 17

Stav
Situasjonen for norsk stavhopp er begredelig. Ende tydeligere blir det når to av de beste ikke stiller. Men de som hopper skal ikke få skylden for elendigheten. Erik G. Dolve er et kjempetalent og hopper veldig høyt i forhold til sin alder. Men det er et svakhetstegn at over 30 gutter på amerikanske high school hopper høyere enn det som må til for å komme på et norsk landslag. Svenskene stiller med ungutten og kjempetalentet Melker Svärd-Jacobsson, han er bare 16 år, men har hoppet hele 5.30 meter. Finnene har alltid jevnt gode stavhoppere, og førsteplassen står mellom Melker og de to finnene. Vi håper på høye hopp fra de to norske, men skal det bli noe annet en de to siste plassene må en av de andre feile.

Høyde
Linus Tornblad stiller ikke for Sverige, men finnene Osku Torro Jyväskylän hoppet faktisk høyere enn Linus i fjor vinter, 2.32, også finnenes andremann har vært over 2.20 i vinter. For nordmennene blir jobben å ta minst en svenske (selv om de har dårligere årsbeste).

Tresteg
I tresteg blir det veldig jevnt. Den ene finnen, Mikko Kivinen Lohtajan Veikot, har vært over 16 meter og er favoritt. Mellom den andre finnen, de to svenskene og beste norske, Simen Almsengen skiller det 12 cm mellom årsbesteresultatene. Vi satser på at Simen er i slag og tar andreplassen. Vetle Utsi Onstad overrasker dersom han ikke blir sist.

Lengde
Jonas Mögenburg har hoppet 7,48 meter inne i år, lenger enn noen andre på veldig mange år. Det blir likevel for spett mot spretne svensker og finner. Overaskelsesmannen fra EM-kvalifiseringen Michel Torneus gjør sin innendørsdebut. Han hoppet hele 8,12 meter ute, og er med det klar favoritt. Begge finnene har hoppet over 7.90 meter, men det er lenge siden og de er derfor usikkert hvilke nivå de er på nå. Vi tror at Jonas blir nummer fire og Rune Augdal nummer seks.

Poeng hopp
Norge 14, Sverige 29, Finland 41

Kule
Det er tydelig at kulestøterne ikke prioriterer innendørsstøting. Svenskene hadde for eksempel fem menn over 18 meter i sommer. Ingen av de stiller. Eneste 18 meters støt av de i feltet har Thomas Söderlund fra Finland. Det er lenge siden noen støtet kulen skikkelig langt i Norge, men Stian Andersen støter ganske langt. Med treff slår han begge svenskene og blir nummer 3. Florøs idar Grønneng Havn som har kommet inn for Vegard Henriksen blir sist.

Poeng kule
Finland 11, Sverige 5, Norge 5

onsdag 2. februar 2011

Innendørslandskamp

Til helgen arangeres innendørslandskamp mot Finland og Sverige i Tampere, Finland. www.friidrettsblogg.no har I den forbindelse vurdert de ulike lagene. Først følger en vurdering av dameklassen, i morgen tar vi tak i herrene.

Damer
I dameklassen vinner Sverige greit. De har det jevneste laget og er ikke svake i noen øvelser. Det selv om flere av de beste svenskene ikke deltar (Emma Green, Angelica Bengtson, Helena Engman). Norge stiller med de fleste av de beste, men mangler endel på mellomdistanse. Forfallet til Ingvill Måkestad Bovim gjør at vi blir svake her. Det blir ellers et artig gjensyn med Carolina Klüft, som i vinter ikke hopper lengde. I landskampen skal hun løpe 60 meter og 60 meter hekk. Svenskenes andre gode mangekjemper Jessica Sameuelsson skal delta i den ikke helt vanlige kombinasjonen lengde og kule. Vurderingene nedenfor er basert på årsbesteresultater inne og potensial vist igjennom prestasjoner oppnådd i fjor sommer. Jeg har ikke klart å finne regler for poengberegning og har derfor enkelt og greit brukt 6,5,4,3,2,1.

Norge stiller sterkt i hoppene og på hekk, men med unntak av Ezinne på 60 meter blir det i de andre løpene en kamp om unngå sisteplasser. Uten å ha vurdert stafetten, vinner Sverige dameklassen foran Finland og med Norge til sist. Norge vinner 60 meter, 60 meter hekk, 300 meter hekk, høyde, lengde og tresteg. Så håper jeg selvsagt at de norske jentene overgår seg selv og får ut det lille ekstra.

Totalt
Sverige 103, Finland 91, Norge 79

60 meter
Ezinne sesongdebuterer, hun gjør sjeldent dårlige løp og vinner greit. Marte Jørgensen blir nok ett hakk for liten og må regne med sisteplassen. Caroline Kluft løper for Sverige og blir nummer to.

200 meter
Her er det veldig åpent, vi holder Ella Raasanen som favoritt. Alle de andre kan ta alle de andre plassene. Her vil banefordeling og killerinstinkt avgjøre.

400 meter
En ganske åpen øvelse, Sverige tar dobbeltseier, mens Norge og Finland kjemper jevnt om tredjeplassen.

800 meter
Uten Ingvill Måkestad Bovim har vi lite å stille opp med. Charlotte Schönbeck fra Sverige vinner foran de to finske jentene. Norges jenter tar de to siste plassene.

1500 meter
Ingen av jentene i feltet har noen store tider. Antagelig vil det gå ganske rolig og plassfordelingen vil avgjøres i spurt. De norske jentene har de dårligste tidene og vil måtte overgå seg selv for å bli med når toget går.

3000 meter
Også her har de to norske jentene de dårligste tidene. Det er ikke veldig langt opp til de to finnen, så med den rette innstillingen og en god dag kan vi håpe på at en av dem får en bak seg.

Poeng løp
Sverige 57, Finland 45, Norge 24

60 meter hekk
Christina har ikke løpt inne i år, men hun meldes å være totalt skadefri og uttaler i VG: "Kroppen fungerer helt perfekt. Vi stoler på Christina og hun vinner greit. Alle heatets fem andre deltagere kan ta plassen bak. Isabelle har den beste årsbestetiden i heatet og bør kunne sikre Norge dobbeltseier. Blir spennende å se hva vinnerskallen Isabelle kan gjøre med superstjernen og veteranen Carolina Klüft. På papiret er de ganske like.

300 meter hekk
En uvanlig øvelse. Vi setter vår litt til at Stine Tomb setter både finner og svensker på plass. Hege Vold vurderes til en fjerdeplass.

Poeng hekk
Norge 20, Sverige 11, Finland 11

Stav
Svenskenes stjerne, Angelica Bengtsson stiller ikke. Det gjør at vi få en spennende kamp mellom Cathrine Larsåsen, Malin Dahlstrøm fra Sverige og Minna Nikkanen Esa fra Finland. For å vinne må nok Cathrine hoppe minst like høyt som hun gjorde i Wien på tirsdag, 4.23. Julie Farseth Berg har kommet inn på det norske laget (på overtid) og må nok regne med å bli sist. Julie er ung, så en personlig rekord er vi mer en fornøyd med.

Høyde
Heller ikke her stiller Sverige med sitt sterkeste kort, Emma Green. Derimot er Ebba Jungmark meldt klar. Hun har ikke noe resultat inne i år, men hoppet sterke 1,90 i sommer og har så god personlig rekord som 1,92. Hun blir en tøff nøtt for Øyunn Grindem og Tonje Angelsen, men vi satser på at begge blir blant de tre beste.

Tresteg
Inger Anne Frøysedal er i kjempeform og bør ta hjem seieren. Muligens kan det også bli en ny norsk bestenotering. Blant de andre er det veldig jevnt, men Mia Haave opp mot sitt beste for å unngå sisteplassen.

Lengde
Margrete Renstrøm sesongdebuterte i Wien i går med 5,94 meter. Hun har byttet satsbein og sliter med teknikken. Oda Utsi Onstad er i kjempeform og bør kjempe med Erica Jarder (S) om seieren. Kanskje kan Oda også klare EM-kravet. Vi plasserer Noora Pesola Ahkera som outsider sammen med Margrete.

Poeng hopp
Norge 32, Sverige 28, Finland 24

Kule
I Norge har vi minimalt med tradisjoner i kule for damer. Alt annet en siste og nest siste er bonus. Artig at Camilla Rønning (15 år) er tatt ut. Hun satser etter hva jeg forstår mangekamp og kan sikkert snappe opp noen gode tips fra Jessica Samuelson.

Poeng kule
Finland 11, Sverige 7, Norge 3

tirsdag 1. februar 2011

Pole Vault Summit del 3 (Mark Hollis)

Fjorårets vinner av USA-mesterskapet, Mark Hollis hoppet også i Reno. Resultatet ble 5,50 meter, men han har mye mer inne. Blir spennende å se om han kan bevege seg opp mot 5,80-85 til sommeren. Hollis har store mål og ambisjoner om å hoppe ikke mindre enn 6,16. Interesserte kan følge hans blogg på http://pursuitof616.blogspot.com/   

mandag 31. januar 2011

Pole Vault Summit del 2 (Nick Hysong)

National Pole Vault Summit er for amerikanske stavhoppere, julaften, 17.mai og bursdag på en gang. Derfor kommer også alle "gamle" stavhoppere. Mange hopper litt fortsatt, og de som ikke gjør det bruker tiden til å prate med gamle kjente, hjelpe til med arrangementet og ellers prate med og rettlede de unge. En av "veteranene" som stilte i år var Nick Hysong, olympiamester i 2000, bronse fra VM i 2001. I tillegg til både 4. og 5.plass i VM. Som en ser av filmen er han fortsatt ganske sprek. 5,20 meter er greit av en som kaller seg mosjonist.

søndag 30. januar 2011

Pole Vault Summit del 1

Vi har akkurat kommet hjem fra "the National Pole Vault Summit 2011" i Reno, Nevada. En fantastisk opplevelse og det vil komme mer film, facts og betraktninger i senere innlegg. En første liten smakebit her, stevnets verdensrekord. Armand "Mondo" Duplantis er bare så vidt fylt 11 år, men hopper stav som om han aldri skulle gjort annet. I Reno satte han nok en verdensrekord (han hadde selv den gamle, og har 8, 9, 10, 11 og 12 års rekorden). Resultatet 3,88 meter er høyt for en gutt på 1,45 meter. For de spesielt stavinteresserte kan det nevnes at han bruker en UCS Spirit 3,75 meter stav 46 kg.

Blir veldig spennende å se hvordan han utvikler seg. Mondo er halvt svensk og hopper for IK Staal i Sverige. Muligens kommer han til Världsungdomsspelen også i år. Han hoppet 3,86 meter der ifjor og vant 13 års klassen.

onsdag 26. januar 2011

Alt klart i Reno

Fredag morgen braker det løs. Bildet under er tatt av arrangøren nå i kveld. Det ser ut som om alt er klart i Reno Livestock event center. Vi gleder oss!! @@


Reno Livestock event center, bildet er tatt onsdag kveld.

tirsdag 25. januar 2011

National Pole Vault Summit 2011

Nå er det bare to dager igjen til årets store høydepunkt, National Pole Vault Summit i Reno, Nevada. To dager med stavhopp fra morgen til kveld. Stavhoppere i alle aldre og på alle nivå møtes for å lære mer om øvelsen, møte likesinnede og konkurrere. Alt starter med felles foredrag og kickoff fredag morgen. Etter det går utøverne til den enorme messehallen hvor det i år er 11 stavmatter med tilhørende tiløp og stativer. Her får de topp instruksjon på sitt nivå til de ikke orker mer. Vi som er påmeldt som trenere kan velge mellom flere foredrag, velrenomerte stavtrenere og friidrettsnavn står i kø. Mest kjent i år er tresteghopperen Willi Banks.

Fredag kveld kommer ett nytt høydepunkt, elitekonkurransen. Flere av de beste amerikanerne kommer og det er store muligheter for hopp opp mot 5,70 meter for menn og 4,60 for damer.

Lørdag er den store konkurransedagen. Det konkurreres parallelt på 11 matter. Alle får delta sammen med utøvere på omtrent samme nivå.

De som har erfaring fra Pole Vault Summit (arrangeres for 21. gang) mener at dette er et en viktig årsak til at stavhopp er såpass stort i USA som det faktisk er. En møter andre, får treffe de store navnene og få en motivasjonsboost av dimensjoner.

Kanskje vi skal prøve å få til en "mini" Summit i Norge?

Referat følger !!

mandag 17. januar 2011

Årets første stevne (og om effektiv stevneavvikling)

Så er utendørssesongen 2011 igang. På lørdag deltok Sondre og Simen (mine to eldste sønner) på sesongens første stevne. Litt uvanlig å starte utendørs 15. Januar, men bor en i California, så går det også. Stevnet var et såkalt ”All-comers” meet. Det betyr enkelt å greit at alle som vil kan være med. Det var relativt god deltagelse og veldig proffe, fleksible og effektive funksjonærer. Seks løpsøvelser (hvorav 55 meter hekk med mange forskjellige høyder og avstander), alle hopp og kule ble avviklet på 2,5 timer. Det eneste som var satt opp på forhånd var øvelsesrekkefølge. Var du interessert i å delta i en øvelse møtte du opp når øvelsen ble annonsert, skrev opp navnet ditt, ble plassert i ett heat og fikk et banenummer til å sette på buksen. Elektronisk tidtaking gikk som en lek, resultatlisten ble stiftet opp på veggen rett etter målgang. Friidrettsklubber er ikke vanlig her, så alt gikk på navn. Deltageravgiften var på snille 5 dollar (da kunne du delta i alle øvelser).

Jeg har planer om å skrive ett blogginnlegg om stevneavvikling i Norge: ”hvorfor må 11 åringer sitte i en hall hele dagen?” Tror jeg lærte noen triks her om hvordan det kan gjøres. Kanskje det viktigste vi kan lære er fleksibiliteten, har en følelse av at vi i Norge er litt vel rigide i forhold til formalia. En skal være korrekt i forhold til regler, men heatfordeling, kast og hopprekkefølge trenger ikke være så nøye på et treningsstevne.

lørdag 15. januar 2011

Høye stavhopp i Sverige og ny pers for Julie Farseth Berg

Innendørssesongen er i gang i Norden, og i Sverige var det stav som var i fokus i helgen. I Gøteborg har stavhoppskarnevalen vært arrangert hele denne uken. På tirsdag var Malin Dahlström veldig nær ny svensk rekord med gode forsøk på 4,42 meter. På lørdag var det guttenes tur, da hoppet 17 år gamle Melker Svärd Jacobssen 5,30 meter, et resultat helt i verdensklasse. Omtrent samtidig under Örebro Indoor games ble det ny svensk rekord, juniorverdensmester Angelica Bengtsson hoppet 4,42 meter og hadde gode forsøk på 4,49 meter. Fire andre svenske jenter hoppet over 4 meter i helgen. Håper virkelig Cathrine Larsåsen blir klar til å gi de svenske jentene kamp i innendørslandskampen. Et norsk lyspunkt: Julie Farseth Berg fra IL i BUL satte flott ny personlig rekord (og årsbeste i Norge), 3,40 meter er 29 cm over persen fra i sommer.
Foto: Anette Bjurstrøm, www.friidrott.se
Svensk friidrett har gode websider, så interesserte bør følge med på www.friidrott.se .

torsdag 13. januar 2011

Stavhopp.com

Norges beste stavhopper, Henning Dahl Holti (personlig rekord 5,21 meter) er iferd med å relansere sin stavportal, www.stavhopp.com. Siden har fått splitter nytt design og forum for stavhopp-interesserte. Bli medlem og diskuter alle aspekter ved friidrettens mest komplekse øvelse.

Henning Dahl Holti på vei mot skyene (foto: www.stavhopp.com)

onsdag 12. januar 2011

Friidrett for barn og unge i USA

På grunn av min jobb befinner familien seg dette året i Davis, California, en universitetsby med ca 60 000 innbyggere hvorav en veldig stor del er tilknyttet University of California, Davis. Vi hadde selvsagt gjort noen forundersøkelser, men var selvsagt spente på mulighetene for friidrettstrening.

Deler av stavgruppen
Friidrett er ikke noen vanlig (les stor) barneidrett i USA, det er minimalt med klubber som tar inn barn, og de fleste steder er friidrett noe en begynner med på High School (14-15 år). Det er noen klubber her og der som gir et tilbud, men det er unntaket.

På High school derimot er friidrett ganske stort, dette skyldes i stor grad sesongsystemet som sørger for at idrettene koliderer i veldig liten grad. Amerikansk football er f.eks høstsport, mens basket er vintersport. De fleste vil drive med èn idrett i hver sesong, og på våren står det ofte mellom friidrett, baseball og lacrosse.

Problemet med sesonginndelingen er selvsagt at det blir lite tid til hver idrett. Friidrettssesongen begynner typisk med trening rett før jul (preseason) og bygger seg gradvis opp mot stevnene som kommer i en meget intensive periode i mars, i løpet av april er det slutt.

Dagens hekketrening
For de av oss som mener at barn (og ungdom) bør drive med forskjellig idrett har dette systemet sine store fordeler. Ingen barn må velge bare en idrett, og resultatet blir at veldig mange prøver vår idrett. Når friidrett i tillegg arrangeres som lagkamper gjør det terskelen for å prøve veldig lav. Noen tall fra Davis high school sier litt om hva de har å ta av: I 2010 var det over 50 gutter med gyldig resultat på 100 meter, det var over 20 gutter med resultat i tresteg og i løpet av desember og januar har ca 20 gutter og jenter trent stav. Med andre ord veldig mange får testet idretten vår. På trening idag trente 40 personer hekk. Det er liten tvil om at når så mange spreke ungdommer tester ut friidrett, så er det større sjanse for at en oppdager talentene.

Jeg er ganske sikker på at jeg skulle funnet noen potensielt veldig gode friidrettsutøvere dersom jeg kunne få trene de 20 sprekeste håndball og fotballspillerne i Ski i tre-fire måneder (fire dager i uken).

Men (det er alltid et men) systemet har sine store ulemper også. Det er ikke lett å mestre teknisk krevende øvelser med bare tre måneders trening i året. Konsekvensen blir relativt sett svakere resultater i teknisk vanskelige øvelser. For de som virkelig vil satse på friidrett, og faktisk ikke vil gjøre noe annet er det også dårlig med tilbud resten av året.

Hvordan har det så godt med oss. Joda, stavhoppere er alltid litt sære. I Davis har disse tatt konsekvensen av problemet med sesonginndelingen og laget sin egen “undergruppe”. De trener stav to ganger i uken hele året, high school elevene blir med i “sin periode”. En flott gruppe med to utrolig flinke trenere, utøvere fra 9 år (Simen min nest eldste sønn), til en veteranhopper på 55. Best er en sisteårs higschool gutt som hoppet 4,72 ifjor.

tirsdag 11. januar 2011

Stavhopp og sikkerhet

I sommer hadde vi to relativt alvorlige skader iforbindelse med stavkonkurranser i Norge. Under E-cupen i Bergen falt finnen Matti Mononen med hodet på matten og resten av kroppn utenfor og skadet ryggen så stygt at han trengte legehjelp. I UM falt Stein Erik Sollien fra Moelven mellom stativ og matte og pådro seg bruddskader og seneskader i kneet. I begge ulykkene gikk det heldigvis bra. 

I USA derimot, der veldig mange flere hopper stav enn i Norge har det vært relativt mange ulykker med langt mer alvorlige utfall (flere dødsfall). I et land der en ulykker lett fører til rettsaker har dette selvsagt ført til grundige debatter. En stund var det faktisk på tale å forby stavhopp i high school. Det har ikke skjedd, men regler om utstyr, utdanning osv. er grundig gjennomgått. Det har ført til at såvell tekniske krav (stativer, matter og staver) som konkurranseregler (avstand til list, “tapping” under oppvarming) er laget i forhold til “safety first”. 

Jeg har sett mange stavmatter og stativ rundt  i Norge. Mange steder (spesielt der de ikke selv har stavmiljøer) er det et trist syn. Stativer som ikke er festet, tjukkasser uten sidestøtte, osv. En amerikansk high school eller college coach ville umiddelbart nektet sine utøvere og hoppe. Jeg tror vi i Norge med fordel kunne sett nærmere på diskusjonene i USA, vurdert reglene og ikke minst satt større krav til utstyr og kompetanse hos arrangører av stevner. 

En oversikt over ulykker i USA finnes her: Pole Vault Power 

Så er jeg igang

Ett av mine nyttårsforsetter var å begynne å blogge om friidrett. Jeg drev selv aktivt friidrett på middels norsk nivå fra jeg var 10 til jeg var 24 (sluttet etter NM i 96). Etter det var jeg helt borte fra friidretten i nesten 15 år. Først da mine to eldste sønner viste interesse for idretten i 2009 var jeg tilbake. Jeg viste antagelig ikke selv hvor glad jeg var i idretten, men etter Tyrvinglekene i 2009 var jeg solgt (igjen). Heldigvis er mine to eldste sønner også mer en gjennomsnittlig opptatt av friidrett, slik at det ikke er så farlig at pappa bruker mye tid.

Jeg er nå trener og aktiv i ledelsen av Ski Il friidrett. En typisk norsk breddeklubb, men til forskjell fra de fleste andre klubber i tilsvarende situasjon, en klubb med to utøvere i verdensklasse.

Mitt utgangspunkt er at norsk friidrett har et enormt potensial. Det er masse bra i Norsk friidrett, men med bedre organisering og klarere visjoner  kan friidretten bli mye mer populær. Det viser seg at alle de klubbene som har skikkelig treningsgrupper og er velorganiserte får mer en nok barn som vil være med. Hovedutfordringen er trenere og ledere. Dersom en får flere ledere som ønsker å trekke i samme retning er jeg sikker på at Norsk friidrett kan bli en folkebegevelse på en helt annen måte en det er idag.

En ting jeg merket meg når jeg kom tilbake til friidretten etter nesten 15 år, var at nesten ingen ting hadde forandret seg. For meg som er en nostalgiker er det bra, men for rekruttering av både barn og ledere er det antagelig ikke så bra. Jeg tror mye kan gjøres med måten vi organiserer stevner, så vel som trening. Dette er ting jeg vil komme tilbake til i bloggen min.

Skoleåret 2010-2011 bor hele familien i Davis, California. Davis er en universitetsby en drøy time inn i landet fra San Francisco. Her er det glimrende forhold for friidrett, vi har to flotte baner, og kan trene ute hele året. Gutta (og jeg) trener sammen med High School siden de ikke har noen ordinær friidrettsklubb for barn. Det er interessant å se hvordan de organiserer idrett generelt og friidrett spesielt i USA, og vi kan nok lære noe av det. Samtidig gjør de også mye rart.

Stavhopp: Selv hoppet jeg endel stav fra jeg var 11 til jeg var 15 år, siden ble det mer sporadisk og som en utfordring under noen tapre mangekampforsøk. Likevel har stavhopp alltid vært den øvelsen jeg har mest respekt for i friidrett. Begge mine sønner hopper stav, og under vårt opphold i California har det blitt veldig mye fokus på denn øvelsen. Jeg har fått gleden av å være med å trene utøvere som hopper fra 1,5 til 5 meter og har lært enormt av de andre trenerne her. Mye av bloggingen vil derfor antagelig dreie seg om stavhopp, en øvelse Norge har elendige tradisjoner i, og som veldig mange klubber ikke tilbyr i det hele tatt. Jeg har klare meninger om stavhopp og mange av disse vil nok komme frem på bloggen etterhvert.