Season has started

I et tidligere blogginnlegg skrev jeg litt om friidrett for barn og unge i USA. For en som er vant til at alle idretter etterhvert er blitt helårsidretter er det amerikanske sesongsystemet ganske snodig. På Davis Senior High, som vi trener sammen med, bestod friidretten fra August til Desember av en sær liten gjeng med stavhoppere.  I desember startet preaseason, da kom endel av de som vil drive friidrett (men egentlig er ganske dårlige slik de ikke driver annen idrett) ut på banen. Disse trente da stort sett ressurstrening tre dager i uken i desember og januar. De siste to ukene har de så hatt "Dead period". Det er en periode rett før starten av sesongen der utøverne IKKE HAR LOV til å trene med reell redskap. Det vil si  at de har lov til å jogge, utføre litt drill osv., men de kan ikke ta i en stav, bruke en startblokk eller støte en kule. Perioden gjelder for alle idretter som skal starte en ny sesong, slik at f.eks. baseballspillerene (baseball har sesong parallellt med friidrett) ikke kan trene med lag, men de kan kaste ball, og til en hvis grad, slå med balltre. Motivasjonen for perioden er at ingen skal trekkes over i ny idrett før sesongen offisielt starter. Faktum er at det blir ganske komisk.

MEN, igår var det sesongstart for friidrett. Det var en høytidsdag for friidrettstrenerne. 160 personer møtte opp på første trening, og det pleier vist å komme flere etterhvert. Dette er da jenter og gutter født fra 93 til 96. Sier vi at det kommer 40 til, som er mye mulig, vil det være 25 jenter og gutter i hver av de fire årsklassene. Disse trenes da av 4-5 flinke trenere. Problemet er selvsagt at ganske mange av disse aldri har prøvd friidrett før, og de som har prøvd, har ikke gjort det siden tidlig i mai ifjor. Igår var det eksempelvis 25 som ville prøve å hoppe stav (vi hadde heldigvis gjort oss ferdig med vår trening før rushet). 8-10 av dem har hoppet før. Treneren skal da håndtere 15 nybegynnere samtidig som han trener de beste (bestemann med 4.72 ifjor). Det blir selvsagt ikke optimalt.

Fra nå og ut sesongen må alle som har meldt seg på møte opp fem dager i uken. Det er strenge regler for fravær, og uteblivelse fra trening uten gyldig grun tolereres ikke (presentasjon fra foreldremøte her). Når stevnene starter i Mars, er det stevner jevnt og trutt (lagkamper) hvor alle får være med. På slutten av sesongen er det noen "Invitationals" hvor kun de beste får bli med.

Blir det så gode friidrettsutøvere på denne måten? Neppe mange. Store talls lov tilsier jo at det må finnes noen med talent blant så store utvalg. Disse vil typisk finne det ut, og innse at friidretten kan være nøkkelen til en fin studieplass. Gode utøvere kommer lettere inn på gode universiteter og får lavere studieavgifter (eller ingen studieavgifter). Typisk vil maks en eller to fra en skole som Davis kunne oppnå dette. For de andre blir friidretten en realtivt kortvarig bekjentskap.

Det jeg som nordmann savner er friidrettsidentiteten, litt poetisk sagt, kjærligheten til idretten. Det blir litt for mye som et valgfag, og "jeg gjør det fordi så mange andre gjør det."  Alle gjør akkurat det treneren ber dem om å gjøre, og de skjønner egentlig veldig lite av hvorfor de gjør det de gjør.

Alt i alt foretrekker jeg det norske systemet !